Akselererende_utvikling |
Aktuelle_oppmalinger_materialundersokelser |
Alkalireaktivt_tilslag |
AlternativStrategi |
AnbefaltTidpunkt |
Annen_eller_ukjent |
Annen_eller_ukjent_arsak |
Annen_skade_eller_mangel |
Annen_skade_eller_mangel_Ikke_spesifisert |
Annet_tiltak__Driftstiltak |
Annet_tiltak__fornyelse |
Annet_tiltak__forsterking |
Annet_tiltak__Innmaling_eller_Oppmaling |
Annet_tiltak__kontrollberegning |
Annet_tiltak__materialundersokelse |
Annet_tiltak__ombygging |
Annet_tiltak__ROS_analyse |
Annet_tiltak__Vedlikehold |
Armeringskorrosjon |
Armeringslokalisering_betongoverdekning - Hensikt
Finne armeringens beliggenhet og måle armeringens overdekning.
Måling av overdekning kan være aktuelt i følgende tilfeller:
- Ved mistanke om feilplassert armering, f.eks. ved manglende bruk av monteringsstenger
- For kartlegging av risiko for armeringskorrosjon, f.eks. i kloridpåkjente elementer eller
elementer hvor det allerede er påvist lokal korrosjon
- For kartlegging av reparasjonsomfang ved pågående armeringskorrosjon
Gjennomføring
Målt overdekning sammenholdes med målte kloridprofiler og/eller karbonatiseringsdybder.
Hovedinspeksjon
Ved mistanke om feilplassert armering eller armeringskorrosjon utføres stikkprøvekontroll av
overdekning. Dersom mistanke bekreftes kan eventuelt omfanget utvides.
Spesialinspeksjon
Overdekningsmålinger utføres i henhold til spesiell beskrivelse.
Fordeler og ulemper
Metoden er enkel, ikke-destruktiv og hurtig slik at en kan kontrollere store områder på kort tid. En
ulempe er at tett armering og armering i bunter og/eller flere lag kan resultere i feilaktige resultater.
Overdekningsmålingene må derfor jevnlig kalibreres mot direkte målt overdekning etter innboring
til armering.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Asfalttykkelse_ma_kartlegges |
Avflaking |
Avskalling |
Avtagende_utvikling |
Avvik_fra_standard |
Bareevne - Brua er sårbar for overbelastning, f.eks.
- En gangbru som ikke er dimensjonert for biltrafikk kan ha sårbar bæreevne dersom brua mangler fysisk hindring og har adkomst for kjøretøy
- Lette brukonstruksjoner kan ha mindre kapasitet mot overbelastning fordi trafikklasten utgjør en større del av bruas totalbelastning enn den gjør for en tyngre brukonstruksjon. |
Belastning |
Beskrivelse |
Bevegelse |
Biologisk_angrep |
Blaering_eller_paddehatter |
Bom |
Brann |
BrannOgExplosjon - Brua kan være sårbar for brann f.eks.
- Tynne tverrsnitt, liten overdekning, brennbare konstruksjonsmaterialer
- Lekkasje av brennbar væske ned i lukket drenering Dersom brua er sårbar for brann må man være spesielt oppmerksom på lagring av brennbare materialer, nærhet til bygninger eller lekkasje av brennbare væsker. |
Breddeutvidelse |
Broyteskade |
Brua_stenges_ved_flom_sarbar_Flom |
Brudd |
Bruksskade |
Brunavn |
Brunummer |
bSINorway |
Daglige_driftsoppgaver_pa_bevegelige_bruer |
dc:contributor - An entity responsible for making contributions to the resource. |
dc:coverage - The spatial or temporal topic of the resource, the spatial applicability of the resource, or the jurisdiction under which the resource is relevant. |
dc:creator - An entity primarily responsible for making the resource. |
dc:date - A point or period of time associated with an event in the lifecycle of the resource. |
dc:description - An account of the resource. |
dc:format - The file format, physical medium, or dimensions of the resource. |
dc:identifier - An unambiguous reference to the resource within a given context. |
dc:language - A language of the resource. |
dc:publisher - An entity responsible for making the resource available. |
dc:relation - A related resource. |
dc:rights - Information about rights held in and over the resource. |
dc:source - A related resource from which the described resource is derived. |
dc:subject - The topic of the resource. |
dc:title - A name given to the resource. |
dc:type - The nature or genre of the resource. |
dcterms:abstract - A summary of the resource. |
dcterms:accessRights - Information about who can access the resource or an indication of its security status. |
dcterms:accrualMethod - The method by which items are added to a collection. |
dcterms:accrualPeriodicity - The frequency with which items are added to a collection. |
dcterms:accrualPolicy - The policy governing the addition of items to a collection. |
dcterms:Agent - A resource that acts or has the power to act. |
dcterms:AgentClass - A group of agents. |
dcterms:alternative - An alternative name for the resource. |
dcterms:audience - A class of entity for whom the resource is intended or useful. |
dcterms:available - Date (often a range) that the resource became or will become available. |
dcterms:bibliographicCitation - A bibliographic reference for the resource. |
dcterms:BibliographicResource - A book, article, or other documentary resource. |
dcterms:Box - The set of regions in space defined by their geographic coordinates according to the DCMI Box Encoding Scheme. |
dcterms:conformsTo - An established standard to which the described resource conforms. |
dcterms:contributor - An entity responsible for making contributions to the resource. |
dcterms:coverage - The spatial or temporal topic of the resource, the spatial applicability of the resource, or the jurisdiction under which the resource is relevant. |
dcterms:created - Date of creation of the resource. |
dcterms:creator - An entity primarily responsible for making the resource. |
dcterms:date - A point or period of time associated with an event in the lifecycle of the resource. |
dcterms:dateAccepted - Date of acceptance of the resource. |
dcterms:dateCopyrighted - Date of copyright. |
dcterms:dateSubmitted - Date of submission of the resource. |
dcterms:DCMIType - The set of classes specified by the DCMI Type Vocabulary, used to categorize the nature or genre of the resource. |
dcterms:DDC - The set of conceptual resources specified by the Dewey Decimal Classification. |
dcterms:description - An account of the resource. |
dcterms:educationLevel - A class of entity, defined in terms of progression through an educational or training context, for which the described resource is intended. |
dcterms:extent - The size or duration of the resource. |
dcterms:FileFormat - A digital resource format. |
dcterms:format - The file format, physical medium, or dimensions of the resource. |
dcterms:Frequency - A rate at which something recurs. |
dcterms:hasFormat - A related resource that is substantially the same as the pre-existing described resource, but in another format. |
dcterms:hasPart - A related resource that is included either physically or logically in the described resource. |
dcterms:hasVersion - A related resource that is a version, edition, or adaptation of the described resource. |
dcterms:identifier - An unambiguous reference to the resource within a given context. |
dcterms:IMT - The set of media types specified by the Internet Assigned Numbers Authority. |
dcterms:instructionalMethod - A process, used to engender knowledge, attitudes and skills, that the described resource is designed to support. |
dcterms:isFormatOf - A related resource that is substantially the same as the described resource, but in another format. |
dcterms:ISO3166 - The set of codes listed in ISO 3166-1 for the representation of names of countries. |
dcterms:ISO639-2 - The three-letter alphabetic codes listed in ISO639-2 for the representation of names of languages. |
dcterms:ISO639-3 - The set of three-letter codes listed in ISO 639-3 for the representation of names of languages. |
dcterms:isPartOf - A related resource in which the described resource is physically or logically included. |
dcterms:isReferencedBy - A related resource that references, cites, or otherwise points to the described resource. |
dcterms:isReplacedBy - A related resource that supplants, displaces, or supersedes the described resource. |
dcterms:isRequiredBy - A related resource that requires the described resource to support its function, delivery, or coherence. |
dcterms:issued - Date of formal issuance (e.g., publication) of the resource. |
dcterms:isVersionOf - A related resource of which the described resource is a version, edition, or adaptation. |
dcterms:Jurisdiction - The extent or range of judicial, law enforcement, or other authority. |
dcterms:language - A language of the resource. |
dcterms:LCC - The set of conceptual resources specified by the Library of Congress Classification. |
dcterms:LCSH - The set of labeled concepts specified by the Library of Congress Subject Headings. |
dcterms:license - A legal document giving official permission to do something with the resource. |
dcterms:LicenseDocument - A legal document giving official permission to do something with a Resource. |
dcterms:LinguisticSystem - A system of signs, symbols, sounds, gestures, or rules used in communication. |
dcterms:Location - A spatial region or named place. |
dcterms:LocationPeriodOrJurisdiction - A location, period of time, or jurisdiction. |
dcterms:mediator - An entity that mediates access to the resource and for whom the resource is intended or useful. |
dcterms:MediaType - A file format or physical medium. |
dcterms:MediaTypeOrExtent - A media type or extent. |
dcterms:medium - The material or physical carrier of the resource. |
dcterms:MESH - The set of labeled concepts specified by the Medical Subject Headings. |
dcterms:MethodOfAccrual - A method by which resources are added to a collection. |
dcterms:MethodOfInstruction - A process that is used to engender knowledge, attitudes, and skills. |
dcterms:modified - Date on which the resource was changed. |
dcterms:NLM - The set of conceptual resources specified by the National Library of Medicine Classification. |
dcterms:Period - The set of time intervals defined by their limits according to the DCMI Period Encoding Scheme. |
dcterms:PeriodOfTime - An interval of time that is named or defined by its start and end dates. |
dcterms:PhysicalMedium - A physical material or carrier. |
dcterms:PhysicalResource - A material thing. |
dcterms:Point - The set of points in space defined by their geographic coordinates according to the DCMI Point Encoding Scheme. |
dcterms:Policy - A plan or course of action by an authority, intended to influence and determine decisions, actions, and other matters. |
dcterms:provenance - A statement of any changes in ownership and custody of the resource since its creation that are significant for its authenticity, integrity, and interpretation. |
dcterms:ProvenanceStatement - A statement of any changes in ownership and custody of a resource since its creation that are significant for its authenticity, integrity, and interpretation. |
dcterms:publisher - An entity responsible for making the resource available. |
dcterms:references - A related resource that is referenced, cited, or otherwise pointed to by the described resource. |
dcterms:relation - A related resource. |
dcterms:replaces - A related resource that is supplanted, displaced, or superseded by the described resource. |
dcterms:requires - A related resource that is required by the described resource to support its function, delivery, or coherence. |
dcterms:RFC1766 - The set of tags, constructed according to RFC 1766, for the identification of languages. |
dcterms:RFC3066 - The set of tags constructed according to RFC 3066 for the identification of languages. |
dcterms:RFC4646 - The set of tags constructed according to RFC 4646 for the identification of languages. |
dcterms:RFC5646 - The set of tags constructed according to RFC 5646 for the identification of languages. |
dcterms:rights - Information about rights held in and over the resource. |
dcterms:rightsHolder - A person or organization owning or managing rights over the resource. |
dcterms:RightsStatement - A statement about the intellectual property rights (IPR) held in or over a Resource, a legal document giving official permission to do something with a resource, or a statement about access rights. |
dcterms:SizeOrDuration - A dimension or extent, or a time taken to play or execute. |
dcterms:source - A related resource from which the described resource is derived. |
dcterms:spatial - Spatial characteristics of the resource. |
dcterms:Standard - A basis for comparison; a reference point against which other things can be evaluated. |
dcterms:subject - The topic of the resource. |
dcterms:tableOfContents - A list of subunits of the resource. |
dcterms:temporal - Temporal characteristics of the resource. |
dcterms:TGN - The set of places specified by the Getty Thesaurus of Geographic Names. |
dcterms:title - A name given to the resource. |
dcterms:type - The nature or genre of the resource. |
dcterms:UDC - The set of conceptual resources specified by the Universal Decimal Classification. |
dcterms:URI - The set of identifiers constructed according to the generic syntax for Uniform Resource Identifiers as specified by the Internet Engineering Task Force. |
dcterms:valid - Date (often a range) of validity of a resource. |
dcterms:W3CDTF - The set of dates and times constructed according to the W3C Date and Time Formats Specification. |
Deformasjon |
Driftstiltak - Gjennomføring av planlagte oppgaver som er nødvendig for at brua skal fungere som forutsatt.
Sikre at brua fungerer slik den er tiltenkt, dvs. sørge for at den er åpen og tilgjengelig for trafikantene.
Driftstiltak kan omfatte:
- Rengjøring av de forskjellige elementene på brua.
- Opprensk/opprydding over og under vann
- Daglige driftsoppgaver på bevegelige bruer
- Renovasjon
- Kontroll/service av utstyr
Bruinspektøren kontrollerer at dette er utført som forutsatt.
Driftstiltak utføres av driftsentreprenøren i henhold til håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. |
Eksplosjon |
Elektrisk_fuktmaler - Hensikt
Måle treets fuktighet
Gjennomføring
Treets fuktighet kan måles ved treets elektriske resistans. Instrumentet må justeres for temperatur
og treslag. Justeringskurver for impregnering finnes per i dag ikke. Generelt kan saltimpregnering
forventes å minke resistansen noe slik at resultatet blir noe høyere enn reell fuktighet. Kreosot gir
erfaringsmessig liten påvirkning. Fuktigheten bør registreres i flere dybder, eksempelvis 0.5, 2 og
5 cm. Det bør unngås å måle over en limfuge. |
Elementlokasjon |
Elva_har_gatt_opp_i_brudekket_sarbar_Flom |
Enkelinspeksjon - Enkelinspeksjon utføres for å avdekke om det er synlige skader som på kort sikt påvirker eller kan påvirke bruenes bæreevne, trafikksikkerhet, vedlikehold eller miljøet/estetikk.
Som et minimum registreres skader og/eller andre forhold der det blir vurdert at tiltak må gjennomføres før neste enkel- eller hovedinspeksjon.
Enkelinspeksjon omfatter en enkel visuell kontroll av alle elementer over vann uten bruk av tilkomstutstyr. Det betyr at på større bruer må de fleste elementene inspiseres på avstand. Det bør imidlertid brukes kikkert der det er nødvendig å se nærmere på detaljer.
Fundamenter i vann kontrolleres i den grad det er mulig uten bruk av dykker. Det utføres vanligvis ikke oppmålinger eller materialundersøkelser ved enkelinspeksjon. Inspektøren kan likevel ha med måleutstyr, som rissviddemåler, tommestokk, målebånd og skyvelær. |
Erosjon |
Eventuelle_svekkelser_av_bruelementer_f_eks_redusert_stal_eller_armeringstverrsnitt_pga_korrosjon |
Eventuelle_tilleggslaster_f_eks_fra_alkalireaksjoner_i_betong_eller_okt_asfalttykkelse |
Fasthetsbestemmelse - Hensikt
Bestemme trykk- og/eller strekkfasthet for herdet betong dersom det f. eks. er mistanke om
undermåls betong eller ukjent betongfasthet.
Betongfasthet er sjelden lavere enn det som er lagt til grunn ved dimensjonering. Behov for
fasthetsbestemmelse ved rutinemessige inspeksjoner er som regel ikke til stede.
Spesialinspeksjon
Fasthetsbestemmelse kan være aktuelt dersom bæreevnen er for lav slik at en verifikasjon av
virkelig trykkfasthet kan gi beregningsmessig gevinst.
Heftprøver kan være aktuelt der det er behov for å kontrollere betongens strekkfasthet i forkant av
en betongrehabilitering eller overflatebehandling.
Trykkfastheten kan bestemmes ved:
- Trykkprøving av utborede kjerner
- Slaghammer (feltmetode)
- CAPO-test/LOK-test (feltmetode)
Overflatestrekkfasthet av betongen kan bestemmes ved:
- Heftprøving
Trykkprøving av utborede kjerner
Gjennomføring
Se henvisninger
Trykkfasthetsprøving av utborede kjerner kan kombineres med følgende prøving:
- E-modul
- Densitet
- Elektrisk motstand
Fordeler og ulemper
Metoden gir en nøyaktig verdi for betongtrykkfastheten i den aktuelle kjernen. Trykkprøving krever
kostbart utstyr og er tidkrevende. Metoden er destruktiv, man må være forsiktig ved utboring slik at
ikke armering skades. Kjerneboring i spennarmerte bruelementer utføres kun i helt spesielle tilfeller.
Henvisninger
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
Håndbok R211 Feltundersøkelser
NS-EN 12504-1
Slaghammer
Gjennomføring
Se henvisninger
Fordeler og ulemper
Metoden er svært rask, enkel og billig i bruk. Resultatet fra målingene vil være svært unøyaktige
på grunn av alle usikkerhetsfaktorene. Verdiene kan imidlertid brukes for å få et bilde av hvordan
trykkfastheten varierer i de ulike elementene. Metoden gir bare verdier for betongoverflaten.
Henvisninger
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
Håndbok R211 Feltundersøkelser
NS-EN 12504-2
CAPO-test/LOK-test
Gjennomføring
Boring av hull i betongoverflaten for montering av ekspanderende dybel som trekkes til brudd.
Uttrekkskraften måles og konverteres til trykkfasthet.
Fordeler og ulemper
En destruktiv feltmetode som gir et tilstrekkelig nøyaktig resultat på stedet.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser
NS-EN 12504-3
Heftprøving
Gjennomføring
Se henvisninger
Fordeler og ulemper
Nøyaktigheten i måleresultatet avhenger av hvor godt den beskrevne prosedyren er fulgt.
Erfaringsmessig er metoden ømfintlig for små avvik eller variasjon i prøvingsutførelsen.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Feil_i_beregninger |
Feil_materialvalg |
Feil_utforming |
Feil_utstopning |
Feilplassert_armering |
Fiberoptikk - Hensikt
Avdekke skader (korrosjon, sprekker o.l.) i lukkede eller vanskelig tilgjengelige elementer av stål.
Gjennomføring
Se håndbok R762 Prosesskode 2.
Kontrollen utføres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning |
Flom |
foaf:account - Indicates an account held by this agent. |
foaf:account - Indicates an account held by this agent. |
foaf:account name - Indicates the name (identifier) associated with this online account. |
foaf:account service homepage - Indicates a homepage of the service provide for this online account. |
foaf:age - The age in years of some agent. |
foaf:Agent - An agent (eg. person, group, software or physical artifact). |
foaf:AIM chat ID - An AIM chat ID |
foaf:based near - A location that something is based near, for some broadly human notion of near. |
foaf:birthday - The birthday of this Agent, represented in mm-dd string form, eg. '12-31'. |
foaf:current project - A current project this person works on. |
foaf:depiction - A depiction of some thing. |
foaf:depicts - A thing depicted in this representation. |
foaf:DNA checksum - A checksum for the DNA of some thing. Joke. |
foaf:Document - A document. |
foaf:family_name - The family name of some person. |
foaf:familyName - The family name of some person. |
foaf:firstName - The first name of a person. |
foaf:focus - The underlying or 'focal' entity associated with some SKOS-described concept. |
foaf:funded by - An organization funding a project or person. |
foaf:geekcode - A textual geekcode for this person, see http://www.geekcode.com/geek.html |
foaf:gender - The gender of this Agent (typically but not necessarily 'male' or 'female'). |
foaf:Given name - The given name of some person. |
foaf:Given name - The given name of some person. |
foaf:Group - A class of Agents. |
foaf:homepage - A homepage for some thing. |
foaf:ICQ chat ID - An ICQ chat ID |
foaf:image - An image that can be used to represent some thing (ie. those depictions which are particularly representative of something, eg. one's photo on a homepage). |
foaf:Image - An image. |
foaf:interest - A page about a topic of interest to this person. |
foaf:is primary topic of - A document that this thing is the primary topic of. |
foaf:jabber ID - A jabber ID for something. |
foaf:knows - A person known by this person (indicating some level of reciprocated interaction between the parties). |
foaf:Label Property - A foaf:LabelProperty is any RDF property with texual values that serve as labels. |
foaf:lastName - The last name of a person. |
foaf:logo - A logo representing some thing. |
foaf:made - Something that was made by this agent. |
foaf:maker - An agent that made this thing. |
foaf:member - Indicates a member of a Group |
foaf:membershipClass - Indicates the class of individuals that are a member of a Group |
foaf:MSN chat ID - An MSN chat ID |
foaf:myersBriggs - A Myers Briggs (MBTI) personality classification. |
foaf:name - A name for some thing. |
foaf:nickname - A short informal nickname characterising an agent (includes login identifiers, IRC and other chat nicknames). |
foaf:Online Account - An online account. |
foaf:Online Chat Account - An online chat account. |
foaf:Online E-commerce Account - An online e-commerce account. |
foaf:Online Gaming Account - An online gaming account. |
foaf:openid - An OpenID for an Agent. |
foaf:Organization - An organization. |
foaf:page - A page or document about this thing. |
foaf:past project - A project this person has previously worked on. |
foaf:Person - A person. |
foaf:personal mailbox - A personal mailbox, ie. an Internet mailbox associated with exactly one owner, the first owner of this mailbox. This is a 'static inverse functional property', in that there is (across time and change) at most one individual that ever has any particular value for foaf:mbox. |
foaf:PersonalProfileDocument - A personal profile RDF document. |
foaf:phone - A phone, specified using fully qualified tel: URI scheme (refs: http://www.w3.org/Addressing/schemes.html#tel). |
foaf:plan - A .plan comment, in the tradition of finger and '.plan' files. |
foaf:primary topic - The primary topic of some page or document. |
foaf:Project - A project (a collective endeavour of some kind). |
foaf:publications - A link to the publications of this person. |
foaf:schoolHomepage - A homepage of a school attended by the person. |
foaf:sha1sum (hex) - A sha1sum hash, in hex. |
foaf:sha1sum of a personal mailbox URI name - The sha1sum of the URI of an Internet mailbox associated with exactly one owner, the first owner of the mailbox. |
foaf:Skype ID - A Skype ID |
foaf:status - A string expressing what the user is happy for the general public (normally) to know about their current activity. |
foaf:Surname - The surname of some person. |
foaf:theme - A theme. |
foaf:thumbnail - A derived thumbnail image. |
foaf:tipjar - A tipjar document for this agent, describing means for payment and reward. |
foaf:title - Title (Mr, Mrs, Ms, Dr. etc) |
foaf:topic - A topic of some page or document. |
foaf:topic_interest - A thing of interest to this person. |
foaf:weblog - A weblog of some thing (whether person, group, company etc.). |
foaf:work info homepage - A work info homepage of some person; a page about their work for some organization. |
foaf:workplace homepage - A workplace homepage of some person; the homepage of an organization they work for. |
foaf:Yahoo chat ID - A Yahoo chat ID |
Folgeskade |
For_tidlig_belastning |
Fornyelse - Man tar ut restlevetiden av eksisterende bru og ny bru vurderes. |
Forskyvning_i_ror_pga_flom_sarbar_Flom |
ForslagTilTiltak |
ForslagTilTiltakSarbarhet |
ForslagTilTiltakSkade |
Forsterkning - Tiltak som øker bæreevnen for ei bru eller et element, skadet eller ikke skadet, i forhold til opprinnelige bæreevne.
Forsterkninger utføres når aksellaster skal heves, økning av trafikkmengde tilsier at det er behov for det eller dersom det avdekkes mangler, f.eks. prosjekteringsfeil. |
Forvitring |
Framkommelighet - Framkommeligheten kan bli redusert ved f.eks.
- Behov for innsnevring av gang- eller kjørebanen i forbindelse med vedlikeholdsarbeid
- Manglende omkjøringsmulighet ved ulykke eller bruvedlikehold
- Smalere vegbredde på brua enn på veg inn mot brua |
Frostangrep |
GenerellInspeksjon_R610 - Generell inspeksjon utføres i samsvar med håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av
riksveger. Generell inspeksjon omfatter rutinemessig inspeksjon for å overvåke vegnettets funksjon
og utføres av driftsentreprenøren. Generell inspeksjon beskrives ikke i denne håndboken. |
Godstykkelsesmaling_ultralyd - Hensikt
Måle godstykkelser på stål når direkte måling ikke er mulig, f. eks. når bare den ene siden av stålet er
tilgjengelig. Metoden kan være aktuell f.eks. på korrugerte stålrør og spuntvegger.
Gjennomføring
Det vises til kapittel 1.3.5 Penetrant. Eventuelle korrosjonsprodukter på motsatt side reflekterer ikke
lydimpulsene. Det er derfor effektiv tykkelse som måles.
Kontrollen utføres av firmaer med spesialkompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning |
Grunnarbeider_etter_erosjon_undergraving |
Haerverk |
Hammer - Hensikt
Lytte etter indre densitetsforskjeller for å avdekke om det er råte.
Gjennomføring
Slå med hammer mot overflaten for å avdekke hul lyd som indikerer nedbrutt tre. |
HarDokument |
HarDokumentInspeksjon |
HarDokumentSarbarhet |
HarDokumentSkade |
HarDokumentSkadebeskrivelse |
HarDokumentTiltak |
HarFolgeskader |
HarKonsekvensgrad |
HarKonsekvenstype |
HarLokasjon |
HarPrimarskade |
HarSkade |
HarSkadearsak |
HarSkadegrad |
HarSkadekonsekvens |
HarSkadetype |
HarSkadeutvikling |
Heft_overflatebelegg_stal - Hensikt
Måle overflatebeleggets heft internt mellom malingslagene, til metallisering og til stål.
Gjennomføring
Heft måles i henhold til NS-EN ISO 4624 Pull-off test (avtrekkstest). Heft for termisk sprøytet sink målt
under produksjon skal være minst 5 MPa og for maling minst 5 MPa.
Alternativt kan heft måles med gittersnitt i henhold til NS-EN ISO 2409. Denne metoden er ikke mulig
å bruke på sinkbelegg.
Metoden er destruktiv og skal ikke brukes unødvendig. Områder hvor avtrekk har vært utført skal
overflatebehandles på nytt i henhold til prosedyrer gitt i håndbok R762 Prosesskode 2.
Hovedinspeksjon
Vedheft måles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon.
Spesialinspeksjon
Test av heft er i hovedsak aktuell ved spesialinspeksjoner.
Fordeler og ulemper
Begge målingene kan gjerne benyttes fordi de belaster belegget ulikt og er derfor delvis
komplementære. Avtrekkstest belaster belegget oppover og vertikalt fra overflata. Gittersnitt belaster
belegget sideveis og parallelt med overflata.
Testmetoden er destruktiv og må derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg.
Henvisning
Håndbok R762 Prosesskode 2
NS-EN ISO 4624 Prøving av vedheftingsevne ved avtrekk
NS-EN ISO 2409 Gittersnittprøving |
Hovedinspeksjon - Hovedinspeksjon omfatter en nær visuell kontroll av hele brua for å kontrollere at alle elementer fyller sin funksjon. Ved f.eks. store ensartede stål- og betongflater, hvor man med sikkerhet kan oppdage forventede skader fra større avstand, kan det velges ut et representativt område på det aktuelle elementet for nær visuell kontroll.
Ved behov utføres oppmålinger/materialundersøkelser for å supplere den visuelle kontrollen, se vedlegg V2 Metoder oppmålinger/ materialundersøkelser.
Hovedinspeksjon utføres for å registrere tilstanden til alle elementer på brua, og kontrollere at den fyller sin funksjon. Videre beskrives eventuelle behov for tiltak med tilhørende kostnadsoverslag for tiltakene.
Hovedinspeksjonen danner grunnlag for å supplere eller justere inspeksjonsplan og tiltaksplan. |
Impact_Echo - Hensikt
Bestemme platetykkelse. Lokalisere delaminering, sprekker, dybde av overflatesprekker og blærer.
Gjennomføring
Som for Impulse Respons
Fordeler og ulemper
Som for Impulse Respons
Henvisninger |
Impulse_Response - Hensikt
Oppdage delaminering, hulrom o.l. på oversiden av et brudekke eller på pilar.
Gjennomføring
Håndholdt hammer koblet til måleinstrument sender en liten trykkbølge gjennom betongen. En
svingehastighetsmåler plassert nær slagpunktet måler amplituden på responsbølgen. Hammer
og måler er koblet til en bærbar PC som lagrer og prosesserer signalene. Programvaren beregner
bølgens mobilitet i betongen som funksjon av frekvensen. Områder med lav mobilitet indikerer
homogen betong og områder med høy mobilitet indikerer riss eller delaminering.
Basert på plottet over undersøkt areal kan man verifisere resultatet med å ta ut kjerneprøver av
betongen.
Spesialinspeksjon
Vil kun være aktuell å bruke i forbindelse med spesialinspeksjon.
Fordeler og ulemper
Ikke-destruktiv metode for rask kartlegging av store arealer. Krever uttak av kjerneprøver for
verifisering av resultatene.
Henvisninger |
Ingen_utvikling |
Innmaling_av_brua_og_grunnen |
Innmaling_eller_Oppmaling - Det kan være nødvendig å supplere den visuelle kontrollen med innmåling/oppmålinger når det er behov for ekstra oppfølging og/eller avdekke skjulte skader
Innmåling/ oppmåling kan omfatte:
- Innmåling av brua og grunnen
- Setningsmåling av pilarer, sårbar bæreevne
- Asfalttykkelse må kartlegges
- Oppmåling av skader |
Innsnevring |
Innstopte_klorider |
Inntrengningsdybde_vannavvisende_impregnering_betong - Hensikt
Måle inntrengningsdybden av vannavvisende impregnering på betong.
Gjennomføring
Inntrengningsdybde måles ved å bore ut kjerneprøver med minimum 60 mm diameter, splitte
kjernene, tørke dem i 50-60 oC og bruke vann som indikator. En prøve består av 3 kjerner.
Inntrengningsdybde avleses med risslupe på alle 6 kjernehalvdeler.
Fordeler og ulemper
Testmetoden er destruktiv og må derfor vurderes opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg.
Henvisning
NS-EN 1062-3 Bestemmelse av vanngjennomtrengningsgrad (permeabilitet) |
Inspeksjon - Inspeksjonstypene gjenspeiler grundigheten og frekvensen for inspeksjonene som utføres.
De rutinemessige inspeksjonene er generell inspeksjon, enkelinspeksjon og hovedinspeksjon, og
utføres i hele brua sin levetid. Ved ekstraordinær hendelse eller behov for grundigere undersøkelser
utføres spesialinspeksjon. |
Inspeksjon_V441 |
InspeksjonenStartet |
InspeksjonenUtford |
Inspeksjonsbeskrivelse |
Isgang - Brua kan være sårbar for isgang f.eks.
- Tidlig flom i islagte elver |
Islast |
Jevn_utvikling |
Jord_eller_snoskred |
Jordtrykk |
Karbonatisering |
Kjemisk_angrep |
Kjerneprove - Hensikt
Nærmere undersøkelse av treets tilstand.
Gjennomføring
Det kan enten tas en enkel prøve i overflaten eller en tynn lang prøve kan tas for å undersøke indre
snitt. Videre undersøkelse kan omfatte visuell inspeksjon på stedet, undersøkelse under mikroskop,
tynnskiving av prøving, treets anatomi mm.
Type kjerneprøve avhenger av prøvens hensikt. Videre laboratorieundersøkelse avhenger av prøvens
hensikt. |
Kloridangrep |
kode - Code according to handbook V441 |
Kodeliste |
Konsekvensgrad |
Konsekvenstype |
Kontroll_av_karbonatisering_fasthet_og_klorider |
Kontroll_eller_service_av_utstyr |
Kontroll_overflatebelegg - I det følgende er det gitt en beskrivelse av de undersøkelser som kan være aktuelle ved kontroll av
overflatebelegg på betong, stål og tre.
Overflatebeleggets tykkelse og heft skal dokumenteres i byggefasen. For øvrig er dette
undersøkelser som utføres ved spesialinspeksjoner.
Ved spesialinspeksjon av overflatebelegg på stål bør FROSIO-inspektør nivå 3, eller tilsvarende
benyttes. Dette gjelder spesielt dersom det skal vurderes omfattende vedlikeholdsarbeider. |
Kontroll_saltmengde_klorider - Hensikt
Kontroll av saltmengde på konstruksjonen. Kan være aktuelt for å avdekke behov for periodisk
vasking og behjelpelig i prosjektering av vedlikehold.
Gjennomføring
Kontroll utføres i henhold til ISO 8502-06 (Ekstraksjon av løselige forurensinger for analyse, Bresle
metoden). NaCl mengde rapporteres i mg/m2.
Hovedinspeksjon
Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon.
Spesialinspeksjon
Kontroll av saltmengde gjøres utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon.
Fordeler og ulemper
Dette er en ikke destruktiv metode for å måle konsentrasjon av klorider på en overflate.
Henvisning
ISO 8502-06 Ekstraksjon av løselige forurensinger for analyse, Bresle metoden |
Kontroll_spennkraft - Hensikt
Registrere spennkraft
Gjennomføring
Stag trekkes ut og spennkraften måles når mutteren slipper ankerplaten. Måling bør gjøres i litt
avstand fra bruenden, eksempelvis 4. stag fra kanten. Målt eller antatt stagtemperatur må registreres.
Staget må ikke strammes etter måling, men slippes tilbake slik at staget forblir representativt for
øvrige stag. Staget bør samtidig kontrolleres for korrosjon ved ankerplaten.
En må holde seg på siden og ikke bak staget ved prøving på grunn av fare for brudd i staget. |
Kontrollberegning - Tiltaket utføres når det er påvist skader, feil eller mangler som kan ha betydning for bruas bæreevne.
En kontroll av bruas bæreevne må inkludere:
- Eventuelle tilleggslaster, f.eks. fra alkalireaksjoner i betong eller økt asfalttykkelse
- Eventuelle svekkelser av bruelementer, f.eks. redusert stål-/armeringstverrsnitt pga. korrosjon
Basert på beregningene gjøres en ny vurdering av konsekvens og eventuelle videre tiltak.
«Mye riss» er et symptom på enten nedbrytning eller overbelasning og kan vanskelig inngå som parameter i beregningene. |
Korrosjon |
Korrosjonsundersokelse_EKP - Hensikt
Måle armeringens elektrokjemiske potensiale (EKP) og tilhørende motstand for å vurdere
sannsynligheten for at det foregår armeringskorrosjon.
Gjennomføring
EKP-målinger utføres dersom det er mistanke om skjult armeringskorrosjon.
Hovedinspeksjon
EKP-målinger utføres normalt ikke i forbindelse med hovedinspeksjon. Behov vurderes ved
hovedinspeksjoner med utgangspunkt i visuelle observasjoner og resultater fra måling av
karbonatiseringsdybder og kloridinnhold.
Spesialinspeksjon
EKP-målinger utføres i henhold til spesiell beskrivelse. EKP-målinger skal kalibreres med visuell
observasjon av armeringens korrosjonsgrad etter opphugninger. Overdekning, se kapittel 1.2.1,
karbonatiseringsdybde, se kapittel 1.2.3 og kloridinnhold, se kapittel 1.2.4 bør også måles ved
opphugning. Det bør stilles krav til måletetthet (rutenett) ved EKP-måling.
Fordeler og ulemper
Metoden er enkel, ikke-destruktiv og relativ hurtig slik at man kan kontrollere store områder.
Metoden kan gi et godt bilde av armeringens tilstand i øyeblikket. Korrosjonsfare kan oppdages i en
tidlig fase før det har oppstått synlige skader. Personell med spesialkompetanse må benyttes både
til feltarbeid og til tolkning av resultatene. Metoden registrerer ikke korrosjonshastighet. Ulemper er
kostnad og tilgjengelig utstyr.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Kostnadsoverslag |
Krakelering_eller_hull |
Lavt_rekkverk_sarbar_for_Trafikksikkerhet |
Lekkasje_eller_fuktbelastning |
Liten_eller_skadet_overdekning |
Liten_konsekvens_Ikke_behov_for_tiltak |
Liten_skade |
Lokasjon |
Lokasjonsbeskrivelse |
Lose_skruer_eller_nagler |
Magnetpulverkontroll - Hensikt
Avdekke sprekker i stål som ikke kan oppdages ved visuell kontroll.
Gjennomføring
Sprekkbildet bør dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier. Både gjennomgående
sprekker og sprekker i overflaten avtegnes. Kontrollen gir ikke noe mål på hvor dype sprekkene er.
Overflatebehandlingen må fjernes før kontrollen utføres.
Kontrollen utføres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning
NS-EN ISO 17638:2016 |
Maling_horisontalavstander_forskyvninger - Hensikt
Måle bevegelser av f.eks. landkar, pilarer, overbygning, etc.
Gjennomføring
Bevegelser sees ofte på lagre og fugeåpninger og måles med tommestokk evt. med hjelp av et lite
vater. Bevegelse av pilarer kan måles ved hjelp av lodd og loddesnor eller ved hjelp av landmålingsutstyr
eller mer avansert laserskanningsutstyr. Måling av bevegelser skal knyttes til en temperaturregistrering.
Når bevegelser skal følges opp over tid skal det monteres bolter som målingene utføres
mellom. For å fastslå hvilke deler som beveger seg kan det f.eks. benyttes en totalstasjon.
Fordeler og ulemper
Enkelt tiltak kan gjøres for å måle bevegelse der en har et nært referansepunkt. Men de enkle
metodene gir ingen funn dersom antatt referansepunkt også beveger seg.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Maling_karbonatiseringsdybde - Karbonatisering vil føre til armeringskorrosjon dersom karbonatiseringsfronten når armeringen.
Karbonatisering av betong går raskest i tørt klima (innlandsstrøk) og/eller i områder med forurensing
fra trafikk og industri.
Karbonatisering er normalt ikke et problem når betongen er av god kvalitet og overdekningen er
større enn 30 mm.
Hensikt
Vurdere sannsynlighet for armeringskorrosjon som følge av karbonatisering av betongen.
Måling av karbonatiseringsdybde er aktuelt i følgende tilfeller:
- Eldre slakkarmerte bjelkebruer med tett armeringsføring i underkant bjelke og eventuelt
utstøpt med finsats
- Elementer med liten overdekning (10-30 mm)
- Elementer hvor det er synlig korroderende armering
- Elementer med porøs og dårlig betong
- Ved opphugninger og ved uttak av kloridprofiler.
Gjennomføring
Hovedinspeksjon
Når det er mistanke om karbonatisering, utføres stikkprøvekontroll. Omfanget av kontrollen må
kunne avgjøre om karbonatisering er et problem for den aktuelle brua eller ikke. Dersom mistanke
bekreftes kan omfanget utvides, i tillegg bør det utføres måling av overdekning slik at fordeling av
overdekning og karbonatisering kan kartlegges. Alternativt beskrives spesialinspeksjon.
Spesialinspeksjon
Måling av karbonatiseringsdybder utføres i henhold til spesiell beskrivelse.
Fordeler og ulemper
Metoden er enkel, men krever hugging eller boring i konstruksjonen.
Henvisninger
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Maling_kloridinnhold - Kloridinntrengning vil forårsake armeringskorrosjon dersom kloridkonsentrasjonen i nivå med
armeringen blir for høy. Grensen for kritisk kloridinnhold kan variere fra konstruksjon til konstruksjon.
Det må derfor tas hensyn til dette i vurderingen av hvilket kloridinnhold som kan være skadelig for
den enkelte konstruksjon.
Følgende forhold har betydning for korrosjonshastigheten og må sees i sammenheng med registrert
kloridinnhold:
- Betongens tetthet mot oksygentransport (betongkvalitet, overdekningens tykkelse)
- Betongens elektrokjemiske egenskaper (variasjon i betongkvalitet, høyt fuktinnhold, variasjon
i fuktinnhold, mulige makroceller).
Klorider kan komme inn i betongen fra tre ulike kilder:
- Betongens delmaterialer (innstøpte klorider)
- Tinesalter
- Sjøvann, i marint klima
Innstøpte klorider
Innstøpte klorider finnes i eldre bruer pga. bruk av sjøvann, kloridholdig tilslag eller kloridholdig
akselerator. Bruk av sjøvann og sjøgrabbet tilslag ble tidligere akseptert og finnes i flere eldre bruer
langs kysten.
Kalsiumklorid (CaCl2) ble fram til ca. 1990 brukt som herdeakselerator, spesielt av betongelementindustrien,
for å frigjøre formene raskt for ny støp. Slike elementer finnes bl.a. i underkant av brudekker
på stålplatebærere hvor brudekket delvis er prefabrikkert.
Innstøpte klorider vil gi en flat kloridprofil dypt inn i betongen. Kloridprofilet kan overlagres av klorider
som trenger inn i betongen utenfra. Det vil også påvirkes av karbonatisering ved at betongens evne
til å binde klorider reduseres. Kloridprofilet får da lav verdi i karbonatisert betong og en pukkel med
høyere konsentrasjon i forkant av karbonatiseringsfronten før konsentrasjonen flater ut på innstøpt
nivå.
Tinesalter
Klorider fra tinesalter eller strøsand iblandet salt vil kunne trenge inn i brudekker fra oversiden
dersom brua ikke er utstyrt med fuktisolering. Kantdrager og undersiden av brudekker langs bruas
sidekanter er utsatte områder. Det samme er fugekonstruksjoner, søyler på overgangsbruer, landkar
og kulvertvegger i avstand 0-2 m fra veg, lokale områder under vannavløp, svanker hvor vann blir
stående.
Marint klima
Utsatte områder på kystbruer i betong er beskrevet i kapittel 1.2.14 Materialundersøkelser på
kystbruer i betong.
Hensikt
Vurdere fare for armeringskorrosjon pga kloridinntrenging eller finne skadeårsak.
Gjennomføring
Kloridinnholdet bestemmes på prøver av betongstøv. Betongstøvet kan tildannes ved direkte
utboring fra konstruksjonen (i ulike dybder fra overflata), eller mer nøyaktig ved utboring av
betongkjerner og etterfølgende fresing av betongstøv i tynne sjikt.
Det kan også være aktuelt å bore ut en prøve med dybde inntil 200-300 mm for å sjekke om det er
innstøpte klorider.
Metoder
Valg av metode kloridanalyse (felt eller laboratorium) avhenger først og fremst av kravet til
nøyaktighet og kostnader.
Feltmetoder
De vanligste feltmetodene er RCT (Rapid Chloride Test). Denne metoden er mindre nøyaktig enn
laboratoriemetodene, men vil i de fleste tilfeller ha tilstrekkelig nøyaktighet dersom de kontrolleres
mot referansestøv eller laboratoriemetoder.
Laboratoriemetoder
Når det er krav om stor nøyaktighet på analyseresultatene må det benyttes laboratoriemetoder.
Borstøv tildannes da normalt fra utborede betongkjerner som freses til støv i ønskede intervaller.
Hovedinspeksjon
Ved mistanke om pågående kloridinitiert armeringskorrosjon (f.eks. ved synlig korrosjonsprodukter,
avskallinger og korroderende armering på betongoverflaten), utføres måling av
kloridinnhold.
Stikkprøvebaserte kloridmålinger, med oppfølging over tid, bør også utføres på elementer som er
spesielt utsatt for kloridbelastning, enten fra tinesalter eller sjøvann.
Måling av overdekning og karbonatiseringsdybde bør utføres samtidig som det bores ut støv for
kloridmåling.
Spesialinspeksjon
Måling av kloridinnhold utføres i henhold til spesiell beskrivelse. Målingene kombineres med
overdekningsmålinger og eventuelt EKP-målinger.
Fordeler og ulemper
Begge metodene er destruktive. Feltmetodene er enklere og billigere å utføre mens
laboratoriemetodene er mer nøyaktige og kostbare.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
NS 3671 |
Maling_pilhoyder - Hensikt
Kontrollere lasten i hengestengene.
Gjennomføring
Pilhøyden måles med en snor (evt. en pianotråd) som vist i figur V1-2. I enden av snoren henges et
lodd eller det brukes en fjærvekt. Den vertikale avstanden fra den midterste hengestangen opp til
den stramme snoren (pilhøyden) måles. Prosedyren gjentas for alle hengestengene, på begge sider
av brua. Pilhøyden er normalt den samme over hele brua, men kan variere noe inn mot tårnene på
grunn av avstanden mellom siste hengestang og tårn og oppskruing av avstivningsbærerne. Det er
viktig at brua ikke er belastet med trafikk eller lift når målingene utføres.
Fordeler og ulemper
Pilhøyde vil variere noe ut fra temperatur.
Henvisninger |
Maling_rissvidder - Hensikt
Kartlegge rissvidder og opprissingsgrad, eventuelt med tanke på oppfølging over tid. Ved
alkalireaksjoner kan rissviddemålinger benyttes til estimering av ekspansjon, samt ved gjentatte
målinger over tid, estimering av ekspansjonshastighet.
Måling av rissvidder kan være aktuelt i følgende tilfeller:
- Elementer med et rissmønster som indikerer pågående alkalireaksjoner i betongen.
- Elementer der det er påvist/dokumentert alkalireaksjoner i betongen.
- Elementer med tydelige belastningsriss.
- Elementer med grove enkeltriss.
Gjennomføring
Rissvidder kan måles ved bruk av risslinjal, med eller uten lupe. Alternativt kan det benyttes spesiallupe
med innebygd linjal og lys. I de fleste tilfeller gir måling med risslinjal tilstrekkelig nøyaktighet.
Ved etablering av rissmålelinjer skal disse markeres på konstruksjonen med nødvendig antall
bolter (minimum start/slutt), på en slik måte at de kan finnes igjen for repeterende målinger over tid.
Lokalitet av rissmålelinjer velges med bakgrunn i forventede variasjoner i:
- Fuktpåkjenning
- Betongkvalitet
- Lastsituasjon og armeringsføring
Lokalitet av målepunkt og målelinjer skal angis iht håndbok V441 Bruinspeksjon kapittel 3.1
Alle riss som krysser rissmålelinjene skal måles i krysningspunktet riss/målelinje. Dersom risset ikke
lar seg måle akkurat i krysningspunktet (f.eks. pga. uregelmessigheter i overflaten), skal rissvidden
måles så nær krysningspunktet som mulig. Alle enkeltmålinger identifiseres innenfor hver 10 cm
langs målelinja og noteres i eget skjema.
Rissviddemålingene rapporteres med enkeltmålinger. Ved systematiske rissmålinger over definerte
målelinjer skal det i tillegg beregnes og rapporteres en rissindeks, antall riss og maksimum/minimum
målte rissvidder.
Temperatur og værforhold ved måling skal registreres. Ved repeterende målinger over tid bør
følgende tilstrebes:
- Målingene gjennomføres i perioder med stabile natt-/dagtemperaturer
- Målingene utføres ved faste tidspunkter på året, med noenlunde like værforhold, f.eks. tidlig
vår og høst
Rissmålelinjene fotograferes i nødvendig omfang/detaljeringsgrad, men minimum med ett foto pr. 60 cm.
Hovedinspeksjon
Ved mistanke om/påvist alkalireaksjoner etableres faste rissmålelinjer som kan benyttes til
rissviddemålinger over tid.
Spesialinspeksjon
Rissviddemålinger utføres i henhold til spesiell beskrivelse.
Fordeler og ulemper
Metoden er enkel og ikke-destruktiv og gir viktig informasjon om rissomfang/opprissingsgrad, også
som grunnlag for estimering av ekspansjonsomfang ved alkalireaksjoner. Metoden er basert på
manuelle målinger og er personavhengig. I tillegg er rissviddemålinger ømfintlig for temperatur- og
fuktforhold.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Maling_slitelagstykkelse - Hensikt
Kontrollere at slitelagstykkelse er i samsvar med forutsetningene.
Gjennomføring
Behovet for målinger vurderes i forbindelse med den visuelle kontrollen. Dersom det skal foretas
målinger skal det foretas minst 3 målinger i senterlinjen og på hver side av brua pr. 100 m bru.
Det skal som et minimum utføres 4 målinger pr. bru.
Destruktiv testing gjøres med kjerneboring eller bormaskin. Fyll igjen hull med tettende masse,
slik at ev. punktert membran forsegles.
Ikke destruktiv testing kan utføres med f.eks. georadar.
Måling av tykkelse på betongslitelag utføres som armeringslokalisering, se kapittel 1.2.1
Armeringslokalisering - overdekningsmålinger.
Fordeler og ulemper
Det kan være utfordrende å finne overgang fra asfalt til betong ved bruk av bormaskin.
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser |
Maling_sporslitasje - Hensikt
Måle dybden av spor i slitelag.
Gjennomføring
Ved behov for målinger av sporslitasje skal det som et minimum utføres rettholt i 2 snitt på brua, ett
med minimumsslitasje og ett med maksimumsslitasje. For lange bruer (over 200 m) skal det utføres
målinger i ett snitt for hver 100 m. Slitasjedybder skal registreres for hver 250 mm i tverretning.
Dersom sporslitasjen er så stor at fuktisolasjonen eller brudekket er synlig skal dette avmerkes
spesielt.
Fordeler og ulemper
Henvisninger
Håndbok N200 Vegbygging (krav til maks sporslitasje)
Håndbok R211 Feltundersøkelser
Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (krav til maks sporslitasje) |
Man_tar_ut_restlevetiden_av_eksisterende_bru_og_ny_bru_vurderes |
Mangel |
Mangelfullt_regelverk |
Manglende_bearbeiding |
Manglende_del |
Manglende_drift_eller_vedlikehold |
Manglende_drift_eller_vedlikehold_ikke_spesifisert |
Manglende_herdetiltak |
Manglende_opprydding_eller_fjerning |
Manglende_rengjoring |
Manglende_sikkerhetsgjerde_over_utlop_sarbar_Trafikksikkerhet |
Materialfeil |
Materialfeil_fasthet |
Materialfeil_laminering |
Materialfeil_oppsprekking |
Materialfeil_sammensetning |
Materialuavhengig_skade |
Materialundersokelse - Det kan være nødvendig å supplere den visuelle kontrollen med materialundersøkelse når det er behov for ekstra oppfølging og/eller avdekke skjulte skader
Eksempel på tiltak Materialundersøkelse
- Kontroll av karbonatisering, fasthet og klorider
- Utføre materialundersøkelse ved en spesialinspeksjon |
Materialundersokelse_betong - I det følgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersøkelser som kan være aktuelle ved
inspeksjon av bruer og bruelementer av betong.
Når en skal vurdere tilstanden til en betongkonstruksjon er det viktig at de forskjellige
materialundersøkelsene sees i sammenheng.
Igjenstøping
Flere av materialundersøkelsene som utføres på betong krever at det bores hull eller meisles sår i
betongen. Se håndbok R211 Feltundersøkelse om hvordan disse skal repareres. |
Materialundersokelse_stal - I det følgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersøkelser som kan være aktuelle ved
inspeksjon av bruer og bruelementer av stål. Mange av disse materialundersøkelsene utføres av
firmaer med spesialkompetanse, og noen utfyllende beskrivelse vil ikke bli gitt her. |
Materialundersokelse_stein - I det følgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersøkelser som kan være aktuelle ved
inspeksjon av bruer og bruelementer av stein.
Henvisninger
NS-EN 12371,Bestemmelse av frostmotstand
NS-EN 12372, Bestemmelse av bøyefasthet ved konsentrert last
NS-EN 13755, Bestemmelse av vannabsorbsjon ved atmosfærisk trykk
NS-EN 1936, Bestemmelse av netto- og bruttodensitet, total og åpen porøsitet
NS-EN 13161, Bestemmelse av bøyestrekkfasthet under konstant moment
NS-EN 14580, Bestemmelse av statisk elastisitetskontroll |
Materialundersokelse_tre - I det følgende er det gitt en beskrivelse av de materialundersøkelser som kan være aktuelle ved
inspeksjon av bruer og bruelementer av tre.
Henvisninger
NS-EN 351-2, Tre og trebaserte produkters holdbarhet – Heltre behandlet med
trebeskyttelsesmiddel- Del 2: Veiledning i prøvetaking for analyse av behandlet trevirke.
NS-EN 1014, Trebeskyttelsesmidler – Kreosot og kreosotimpregnert trevirke – Metoder for
prøvetaking og analyse
NS 3512, Måling av fukt i trekonstruksjoner |
MEK_test - Hensikt
Å kartlegge om overflatebehandlingen er tilstrekkelig herdet, samt den motstandsevne mot
løsemidler. Utfall av testen vil også angi kompabilitet med enkelte malingssystem.
Gjennomføring
Hovedinspeksjon
Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon.
Spesialinspeksjon
MEK-test benyttes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt
vedlikehold. Kan også benyttes for å undersøke om maling har herdet tilstrekkelig.
Fordeler og ulemper
Kan resulterer i at maling blir fjernet evt tykkelsen på belegget blir redusert, og må derfor vurderes
opp mot planlagt reparasjon av overflatebelegg.
Henvisning
ASTM D4752 |
Mekanisk_skade |
Middels_konsekvens__Vurder_om_tiltak_skal_registreres_i_Brutus |
Middels_skade |
Miljoangrep |
Misfarging |
Momentkontroll_skruer - Hensikt
Kontrollere tiltrekningsmomentet for skruer i friksjonsforbindelser.
Gjennomføring
Kontrollen kan også være aktuell å utføre ved spesialinspeksjon dersom det er mistanke om at
skruene har mistet forspenningen.
Kontrollen utføres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning |
Monteringsfeil |
Nagle_skruekontroll - Hensikt
Kontrollere om nagler/skruer er løse og eventuelt har falt ut.
Gjennomføring
Sprekker i overflatebehandlingen i overgangen mellom skrue-/naglehodet og grunnmaterialet kan
skyldes løse skruer/nagler. Ved å banke lett på den ene siden av naglehodet med en hammer mens
man holder en finger på motsatt side av naglehodet i overgangen mot grunnmaterialet, kan man
kjenne om naglen er løs.
Fordeler og ulemper
Henvisning |
Nivellement - Hensikt
Måle setninger, bevegelser og deformasjoner samt følge opp eventuell utvikling over tid.
Gjennomføring
Behovet for nivellement på nye bruer er forskjellig fra eksisterende bruer. Kravet for nye bruer er gitt i
håndbok N400 Bruprosjektering.
For eksisterende bruer må behov for nivellement vurderes spesielt. Ved setninger, bevegelser
eller deformasjoner skal det utføres nivellement. Det kan nivelleres direkte på elementet, dersom
utviklingen skal følges opp over tid må det monteres nivelleringsbolter.
Ved målinger på bruoverbygninger med mye tungtrafikk må vibrasjonens innvirkning på
måleresultatene vurderes. Ved store vibrasjoner bør målingene enten utføres på et tidspunkt med lite
trafikk eller så må brua stenges under målearbeidet.
Fordeler og ulemper
Henvisninger
Håndbok R211 Feltundersøkelser
Håndbok N400 Bruprosjektering |
Normal_nedbrytning_eller_slitasje |
Okning_av_frihoyder |
Ombygging - Tiltak som endrer en bru eller et bruelements funksjon, arealbruk eller standard for å bedre framkommelighet og/ eller trafikksikkerhet. Kan også være et alternativ til å utføre vedlikeholdstiltak der det er store skader.
Ombygging kan omfatte:
- Breddeutvidelse
- Påhengning av gangbaner
- Økning av frihøyder
- Utskifting av brudekker
- Utskifting av hele overbygningen
- Utskifting eller ombygging av underbygning |
Opphugning_korrosjonsbedommelse - Hensikt
Kartlegge armeringens korrosjonstilstand samt registrere armeringstype, diameter og overdekning.
I statisk påkjente områder kan det være aktuelt å måle tverrsnittsreduksjoner på kraftig korrodert
armering.
Gjennomføring
I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at bredden av opphugningen er minimum overdekning pluss
armeringsdiameter (o + d). Ca. 1/3 til 1/2 av armeringsjernets omkrets bør frilegges i en lengde av
minimum 0,3 m.
Armeringens rustgrad vurderes etter følgende skala:
Rustgrad A Ståloverflate som stort sett er uten rust.
Rustgrad B Ståloverflate har begynt å ruste og flasse av.
Rustgrad C Hele/store deler av ståloverflate har overflaterust. Lite synlig groptæring.
Rustgrad D Hele/store deler av ståloverflate har overflaterust. Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning.
Hovedinspeksjon
Opphugning for korrosjonsbedømmelse utføres normalt ikke. Kan imidlertid være aktuelt ved
synlige korrosjonsskader (bom/avskallinger/korrosjonsutslag) for å vurdere/måle reduksjon av
armeringstverrsnitt.
Spesialinspeksjon
Opphugning for korrosjonsbedømmelse i områder med synlige korrosjonsskader eller i områder
hvor EKP-målinger indikerer skjult korrosjon.
Dersom spesiell beskrivelse ikke sier noe annet, kan det i sammenhengende potensialmålte felt
gjøres en opphugning ved hver av følgende lokaliseringer:
- Ved de laveste potensialene
- Ved de midlere potensialene
- Ved de høyeste potensialene
Når det gjøres opphugginger for å verifisere korrosjonstilstand utføres normalt også følgende andre
undersøkelser:
1. Måling av betongoverdekning – med covermeter og direkte med tommestokk
2. Uttak av betongstøv for måling av kloridinnhold i ulike sjikt (sjiktene tilpasses
armeringsoverdekningen)
3. Måling av karbonatiseringsdybde
Fordeler og ulemper
Opphugging viser armeringens virkelige korrosjonstilstand og gir samtidig en kontroll på resultater
fra andre materialundersøkelser. Metoden er destruktiv og bør bare benyttes i svært begrenset
omfang.
Henvisninger
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
Håndbok R211 Feltundersøkelser
ISO 8501-1 |
Oppmaling |
Oppmaling_av_skader |
Oppmaling_materialundersokelse - For å få bedre grunnlag for å fastslå skadeomfang, skadeårsak, skadegrad og skadekonsekvens eller avdekke skjulte skader kan det være nødvendig å supplere den visuelle kontrollen med oppmålinger, materialundersøkelser og instrumentering.
Omfanget av disse målingene og undersøkelsene må vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil være avhengig av:
- Inspeksjonstype
- Brutype
- Materialtype
- Klimabelastning
- Visuelle observasjoner
- Forvaltningsstrategi for brua, eks. skal den skiftes ut
Man må ha et realistisk bilde av behov og nytteverdi av målinger og undersøkelser, slik at de utføres målrettet. Dette av hensyn til kostnader, men også av utseendemessige årsaker for de destruktive målemetodene. Ved utboring av kjerner må det tas hensyn til eventuelle konstruktive og bestandighetsmessige svekkelser av det elementet som undersøkes. For enkelte bruer kan det være igangsatt spesielle rutiner for oppmåling (måleprogram), materialundersøkelser og/eller instrumentert overvåkning. Dette vil framgå av tiltaksplanen i Brutus. Flere av oppmålingene og materialundersøkelsene krever spesielle rutiner og ekstra kvalitetssikring. Ofte kreves det også spesialkompetanse og spesialutstyr. Dette gjelder alltid for montasje av instrumentert overvåkning. |
Opprensk_eller_opprydding_over_og_under_vann |
Overflatebehandling_av_betong |
Overflatebehandling_av_stal |
Overflatebehandling_av_tre |
Overlast_slitelag |
Overmalbarhet_gammelt_belegg - Hensikt
Fastslå om nytt planlagt belegg er kompatibelt med eksisterende belegg.
Gjennomføring
Overmalbarheten testes på et representativt prøvefelt. Prøvefelt utføres i henhold til prosedyrer gitt i
håndbok R762 Prosesskode 2.
Hovedinspeksjon
Ikke aktuelt ved hovedinspeksjon.
Spesialinspeksjon
Overmalbarhet testes i utgangspunktet kun ved spesialinspeksjon med bakgrunn i planlagt
vedlikehold.
Fordeler og ulemper
Test av overmalbarhet vil gi en god indikasjon på om to malingstyper er kompatibel. En test av
overmalbarhet kombineres gjerne med test av salt/klorider, tykkelse og heft.
Det vil i de fleste tilfeller kreve en mer omfattende rigging enn ved vanlig inspeksjonsarbeid for å
gjennomføre denne testen under kontrollerte klimatiske forhold.
Det er viktig at krav til forbehandling av gammelt belegg og at krav til klimatiske forhold følges.
(Det kan også være hensiktsmessig å analysere prøver av gammelt overflatebelegg for sikkert å
bestemme generisk type, evt. hvilke komponenter den består av (bly/kromat). Dette kan gjøres ved
hjelp av MEK-test (se kapittel 1.4.5), eller ved å sende prøver av maling til analyse.)
Henvisning
Håndbok R762 Prosesskode 2
ASTM D4752:10 MEK Test |
Pahengning_av_gangbaner |
Pakjorsel |
Pakjort_og_reparert_flere_ganger_sarbar_Pakjorsel |
Pasegling |
Penetrant - Hensikt
Overflatekontroll som vil avdekke defekter som er åpne til overflaten.
Gjennomføring
Sprekkbildet bør dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier. Sprekker i overflaten avtegnes.
Kontrollen gir ikke noe mål på hvor dype sprekkene er.
Kontrollen utføres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning
NS-EN ISO 3452-1
NS-EN ISO 3452-2
NS-EN ISO 3452-3
NS-EN ISO 3452-4
NS-EN ISO 3452-5 |
Planlagte_tiltak_for_a_opprettholde_bruenes_standard - Tiltakene utføres før det oppstår skader og ofte med regelmessige intervaller. Dette kan f.eks. være påføring av vannavvisende impregnering på betong ved regelmessige intervaller. Det kan også være tiltak som utføres etter forutgående vurdering av tilstanden, f.eks. overflatebehandling av betongbruer for å forebygge skader pga. karbonatisering og kloridinntrengning, overflatebehandling av stål, eller asfaltering når spordybden har nådd nivået som vedlikeholdsstandarden beskriver.
- Overflatebehandling av stål
- Overflatebehandling av betong
- Overflatebehandling av tre
- Slitelag- og membranarbeider |
Planlagte_tiltak_som_utfores_for_a_gjenopprette_et_skadet_elements_funksjonsdyktighet - Det kan f.eks. være mekanisk reparasjon av betongskader, større oppretting/utskifting av rekkverk, fuger, lager osv.
- Reparasjon av betongskader over/under vann
- Reparasjon av skader på elementer av stål, stein, tre og evt. andre materialer
- Reparasjon av skader på bru- og kaiutstyr |
Positiv_Material_Identifikasjon_PMI - Hensikt
Avdekke, innenfor en viss sikkerhetsmargin, materialets kjemiske sammensetning for grunnmateriale
eller sveis.
Gjennnomføring
Se henvisning
Kontrollen utføres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning
NS-EN ISO 17636-1:2013
NS-EN ISO 17636-2:2013 |
Prosjekteringsfeil |
Prosjektidentifikasjon |
Proving_syl - Hensikt
Undersøke overflaten for råte.
Gjennomføring
En syl dyttes inn og vris om slik at en knekker de ytre fibrene. Skjærbrudd langs med fibrene antyder
friskt tre. Rett brudd over sylen angir nedbrutt tre. |
Rasutsatt_bru_sarbar_Skred_eller_ras |
Rate_eller_nedbrytning |
Ratedrill - Hensikt
Undersøke et tverrsnitt for råte.
Gjennomføring
Treets tetthet måles ved å måle motstanden under boring. På bakgrunn av tetthetsmålingen kan råte
inne i tverrsnittet oppdages. |
Rengjoring_av_de_forskjellige_elementene_pa_brua |
Renovasjon |
Reparasjon_av_betongskader_over_eller_under_vann |
Reparasjon_av_skader_pa_bru_og_kaiutstyr |
Reparasjon_av_skader_pa_elementer_av_stal_stein_tre_og_evt_andre_materialer |
Riss_eller_sprekk |
Rontgenkontroll - Hensikt
Avdekke materialdefekter.
Gjennomføring
Røntgenkontroll i form av røntgenfilm. Bilder kan også produseres digitalt.
Kontrollen utføres av personer med spesialkompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning
NS-EN ISO 17636-1:2013
NS-EN ISO 17636-2:2013 |
Root |
ROS_analyse - ROS- analyse kan utføres når skader, utforming eller omgivelser gjør brua utsatt/sårbar for hendelser.
En ROS-analyse kan medføre at inspeksjonsintervallet endres, se håndbok R411 Bruforvaltning riksveg og håndbok N401 Bruforvaltning fylkesveg. ROS-analyse kan utføres ved f.eks. følgende sårbarheter:
- Lavt rekkverk, sårbar for Trafikksikkerhet
- Manglende sikkerhetsgjerde over utløp, sårbar Trafikksikkerhet
- Påkjørt og reparert flere ganger, sårbar Påkjørsel
- Rasutsatt bru, sårbar Skred/ras
- Elva har gått opp i brudekket, sårbar Flom
- Brua stenges ved flom, sårbar Flom
- Stor vannføring ved flom og fare for erosjon under fundamenter, sårbar Flom
- Forskyvning i rør pga. flom, sårbar Flom
- Undergraving av fundamenter, sårbar Flom |
Sammendrag |
Sarbarhet - En sårbarhet er en egenskap ved brua eller omgivelsene som kan påvirke bruas funksjonalitet og sikkerhet. Slike sårbarheter registreres i Brutus når det ikke vurderes som en skade. Det kan også knyttes et tiltak til sårbarheten. Slike tiltak prioriteres sammen med andre registrerte tiltak i Brutus. |
Sarbarheter |
SarbarhetFlom - Brua kan være sårbar for flom f.eks.
- Innsnevring av flomløp
- For lite vanngjennomløp
- Lav høyde over elv
- Dårlig/manglende erosjonssikring
- Dårlig fundamentering |
SarbarhetPakjorsel - Brua kan være sårbar for påkjørsel f.eks.
- Lav høyde over veg
- Lett brukonstruksjon over veg
- Pilarer med dårlig kapasitet mot sidekrefter |
Sarbarhetsbeskrivelse |
Setning |
Setningsmaling_av_pilarer_sarbar_baereevne |
Skade - Ved vurdering av skader inngår følgende:
- Bestemme hvilke skadetyper de enkelte skader består av
- Vurdere skadegrad og -omfang
- Vurdere årsakene til at skadene har oppstått
- Vurdere hvor alvorlige skadene er for hele brua og/eller omgivelsene, dvs. skadekonsekvens
Som oftest er grunnlaget for å bedømme skader visuell kontroll, oppmålinger og materialundersøkelser. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig med statiske beregninger og/eller instrumentert overvåkning over lang tid for å få godt nok grunnlag til å vurdere skader riktig.
For å ha en ensartet måte å beskrive skader på, brukes definerte skadetyper og skadeårsaker. I tillegg registreres skadegrad og en tekstlig beskrivelse av skaden. Hvilken konsekvens skaden har for hele brua, omgivelsene og brukerne beskrives med skadekonsekvens.
Alle registrerte skader og tilhørende vurderinger knyttes til de ulike bruelementene.
For hjelp til å bestemme skadegrad og skadekonsekvens, se kapittel 6 Beskrivelse av skadetyper og vedlegg V1 Eksempelsamling til skadetyper.
Ved spesialinspeksjon/hovedinspeksjon av store/spesielle bruer kan det være aktuelt å lage en utvidet rapport for mer detaljert beskrivelse, se vedlegg V3 Utvidet inspeksjonsrapport. |
Skade_i_grunnen |
Skade_i_grunnen_ikke_spesifisert |
Skade_pa_betong |
Skade_pa_overflatebehandling |
Skade_pa_slitelag_eller_fuktisolasjon |
Skade_pa_stal |
Skade_pa_stein |
Skade_pa_tre |
Skade_som_kan_oke_vedlikeholdskostnadene |
Skade_som_kan_pavirke_baereevnen |
Skade_som_kan_pavirke_miljo_eller_estetikk |
Skade_som_kan_pavirke_trafikksikkerheten |
Skadearsak |
Skadebeskrivelse - Skadebeskrivelsen er en forklaring av det som observeres, måles eller som resultat av en prøvetaking,
og den bør gi noen svar på noen spørsmål om skaden:
- Hva er skaden
- Hvor er skaden
- Hva er omfanget på skaden
Det beskrives hvor på brua og/eller elementet skader er lokalisert. Der det er hensiktsmessig kan man f.eks. gjøre det ved inntegning på skisser. For å gi en god beskrivelse av hvor skaden er lokalisert se kapittel 3.1 Lokalisering av skader.
For å kunne foreslå tiltak beskrives også skadeomfang. Eksempelvis registrering av skadet areal, løpemeter, antall eller volum.
Skader dokumenteres med bilder. Skadebeskrivelser og skisser/bilder er viktig for å kunne bedømme utvikling av skaden ved senere inspeksjoner.
Mulige konsekvenser skaden kan ha for hele brua kan også beskrives.
En skade vil ofte være sammensatt av flere skadetyper. Der primærskaden og følgeskader opptrer sammen lokalt vil det være primærskaden vi velger å registrere som skadetype. Skaden beskrives med de skadetypene som observeres, men bedømmes som en helhet. F.eks. armeringskorrosjon opptrer ofte sammen med avskalling. Skadetypen som da registreres er 36 armeringskorrosjon.
I andre tilfeller vil en skadetype (primærskade) føre til at andre skadetyper utvikler seg som følgeskader på andre steder. F.eks. manglende utkast i vannavløpshull som har fuktet undersiden av bruplaten, som igjen har ført til armeringskorrosjon og som igjen har ført til avskalling rundt avløpsutsparing.
Primærskaden vil være manglende avløpsrør, men vi registrerer også armeringskorrosjon
med avskalling i underkant plate.
Under er det listet opp noen eksempler på primærskader og mulige følgeskader:
- Setning av landkar og pilarer vil føre til deformasjon av overbygning for kontinuerlige bruer.
- Riss/sprekk i betong kan føre til lekkasje/fuktbelastning.
- Lekkasje/fuktbelastning kan i mange tilfeller føre til misfarging.
- Liten/skadet overdekning vil ofte føre til armeringskorrosjon og avskalling.
Det er viktig å være klar over denne sammenhengen mellom primærskader og følgeskader både ved bedømmelse av skader og ved bestemmelse av reparasjonsmetode. I de fleste tilfeller må primærskaden avdekkes for å kunne utarbeide en egnet reparasjonsbeskrivelse. Reparasjoner rettet kun mot følgeskader blir sjelden vellykkede. |
Skadebeskrivelser |
Skadegrad |
Skadekonsekvens - Skadekonsekvens består av konsekvenstype og konsekvensgrad og benyttes sammen for å angi konsekvensen skaden har for hele brua, omgivelsene og brukerne av brua. En skadetype kan ha flere skadekonsekvenser. |
Skadetype |
Skadeutvikling |
skos:altLabel - skos:prefLabel, skos:altLabel and skos:hiddenLabel are pairwise disjoint properties. |
skos:broader - Broader concepts are typically rendered as parents in a concept hierarchy (tree). |
skos:broaderTransitive |
skos:broadMatch |
skos:changeNote |
skos:closeMatch |
skos:Collection |
skos:Concept |
skos:ConceptScheme |
skos:definition |
skos:editorialNote |
skos:exactMatch - skos:exactMatch is disjoint with each of the properties skos:broadMatch and skos:relatedMatch. |
skos:example |
skos:hasTopConcept |
skos:hiddenLabel - skos:prefLabel, skos:altLabel and skos:hiddenLabel are pairwise disjoint properties. |
skos:historyNote |
skos:inScheme |
skos:mappingRelation - These concept mapping relations mirror semantic relations, and the data model defined below is similar (with the exception of skos:exactMatch) to the data model defined for semantic relations. A distinct vocabulary is provided for concept mapping relations, to provide a convenient way to differentiate links within a concept scheme from links between concept schemes. However, this pattern of usage is not a formal requirement of the SKOS data model, and relies on informal definitions of best practice. |
skos:member |
skos:memberList - For any resource, every item in the list given as the value of the
skos:memberList property is also a value of the skos:member property. |
skos:narrower - Narrower concepts are typically rendered as children in a concept hierarchy (tree). |
skos:narrowerTransitive |
skos:narrowMatch |
skos:notation |
skos:note |
skos:OrderedCollection |
skos:prefLabel - skos:prefLabel, skos:altLabel and skos:hiddenLabel are pairwise
disjoint properties. |
skos:related - skos:related is disjoint with skos:broaderTransitive |
skos:relatedMatch |
skos:scopeNote |
skos:semanticRelation |
skos:topConceptOf |
Skred - Brua kan være sårbar for skred f.eks.
- Ligger nedenfor eller krysser en foss
- Fundamentering i områder med kvikkleire
- Ligger ved foten av et skredutsatt fjellparti
- Ligger i et snøskredutsatt område |
Slitasje_eller_gnisning |
Slitelag_og_membranarbeider |
Spatial Thing |
Spennkabelkontroll - Hensikt
Foreta en kontroll av tilstanden til forspente og etterspente kabler i betong. Kontroll av etterspente
kabler kan være aktuell dersom det er mistanke om mangelfull injisering. Mangelfull injisering kan få
svært alvorlige konsekvenser for bruas bæreevne.
Gjennomføring
Det eksisterer ikke i dag en lett anvendelig, veldokumentert, ikke-destruktiv metode for vurdering
av korrosjonstilstand på spennarmering. Metoder som skal brukes i undersøkelser vil være valgt
ut i fra den aktuelle situasjonen og som kombinasjon av metoder som kan supplere hverandre for å
lokalisere kablene og for å vurdere korrosjonstilstanden.
Tilgjengelige NDT-metoder er
- Radar – GPR (Ground Penetration Radar)
- Røngten
- Termofotografering – IRT (Infrared Thermography)
- Magnetisme – MFL (Magnetic Flux Leakage), MMFM
- Ultralyd – UST, USE
- Akustikk – IE (Impect Echo), S, UPV, LFUT, VT
- Elektrokjemiske – ECT (Electrical Capacitance tomography), EIS
Kontroll av etterspente kabler er krevende og må derfor gjøres av firmaer med spesialkompetanse og
spesialutstyr og kun i samråd med brukonstruktører.
Det finnes også destruktive tester, men disse kan gi alvorlige konsekvenser dersom man borer feil og
skader en spennkabel. Bruk av endoskop med fiberoptikk krever at det bores hull inn til kabelrørene.
Man bør da ha en oppfatning av hvor hulrommet/skaden er lokalisert.
Hovedinspeksjon
Spennkabelkontroll utføres normalt ikke.
Spesialinspeksjon
Spennkabelkontroll utføres etter behov, f.eks. ved mistanke om dårlig injiserte kabelrør.
Fordeler og ulemper
Metoden kan gi god oversikt over tilstanden inne i kabelrøret, men den er destruktiv og det er svært
vanskelig å treffe kabelrør og hulrom. Det er i tillegg fare for å skade kabelen.
Henvisninger |
Spesialinspeksjon - Spesialinspeksjon utføres ved ekstraordinær hendelse eller når det er behov for grundigere undersøkelser av påviste skader eller spesielle forhold. Spesialinspeksjon kan utføres for å skaffe til veie grunnlag for å beskrive og tidfeste tiltak der det forventes kostbare og/eller kompliserte arbeider.
Spesialinspeksjon utføres på hele brua eller bare på enkeltelement. Spesialinspeksjon omfatter nær visuell kontroll og eventuelle oppmålinger/ materialundersøkelser, se vedlegg V2 Metoder oppmålinger/ materialundersøkelser.
Spesialinspeksjonen utføres så grundig og omfattende at skadetype, konsekvens, omfang og årsak kan bestemmes. Den kan inkludere en beskrivelse av alternative tiltak med tilhørende kostnads- og levetidsvurderinger, samt danne grunnlag for valg av tiltak og utarbeidelse av konkurransegrunnlag.
En spesialinspeksjon kan også resultere i statiske beregninger for å kontrollere bruas kapasitet. |
Sporslitasje |
Stillassetning |
Stopesar |
Stor_konsekvens_Bruforvalter_eller_oppdragsgiver_kontaktes_umiddelbart |
Stor_skade |
Stor_vannforing_ved_flom_og_fare_for_erosjon_under_fundamenter_sarbar_Flom |
Stromlast |
Strukturanalyse - Hensikt
Bestemme betongens indre struktur (f.eks. homogenitet, porøsitet, rissomfang) og sammensetning
(f.eks. tilslagstype, kjemiske omvandlingsreaksjoner). Strukturanalyser benyttes blant annet for å
finne skadeårsak og skadeomfang, f.eks. ved potensielle/dokumenterte alkalireaksjoner.
Gjennomføring
Strukturanalyser inkluderer visuelle undersøkelser av a) betongkjerner, b) planslip og c) tynnslip, se
figur V1-7. Etter at kjernene er undersøkt tildannes spesialpreparerte plan-/tynnslip avhengig av hva
som er formålet med analysen. Først deles kjernene i to deler i lengderetningen, deretter tildannes
normalt planslipet fra den ene halvdelen og ett/flere tynnslip fra den andre. Både preparering av slip
og etterfølgende analyser utføres iht. gjeldende håndbøker.
Betongkjerne
Kjernene undersøkes for
- Riss
- Utfellinger
- Reaksjonsrender rundt tilslag
- Inhomogeniteter m.m.
Planslip
Et planslip dekker normalt et areal tilsvarende kjernens diameter x lengde. Sagflaten impregneres
med fluoriserende epoksy og slipes med stor presisjon, slik at alle fine riss og porer trer fram i
UV-belysning. En planslipanalyse kan gjennomføres både med og uten mikroskop og kan gi
informasjon om:
- Riss i tilslag og pasta (mønster og omfang)
- Reaksjonsrender rundt tilslag
- Utfellinger i porer og riss
- Fordeling av tilslag (kvalitativt)
- Luftporer (innhold og fordeling)
I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å kvantifisere opprissingen i betongen, f.eks. ved automatisert
fotoanalyse eller manuelle risstellinger. Dette er spesialmetoder, som delvis er under utvikling, og
som må beskrives i hvert tilfelle.
Det finnes en egen metode (NS-EN 480-11) som beskriver automatisert luftporeanalyse av planslip.
Denne metoden benyttes oftest til dokumentasjon av en betongs frostbestandighet i forbindelse
med produksjon/bygging og er lite brukt i forbindelse med tilstandsundersøkelser av eldre
konstruksjoner.
Tynnslip
Et tynnslip undersøkes i mikroskop og gir opplysninger om:
- Tilslagstype (bergartstyper)
- Kjemiske reaksjonsprodukter, f.eks. alkaligel, ettringitt
- v/c-forhold
- Luftinnhold
- Karbonatiseringsdybde
Hovedinspeksjon
Strukturanalyse utføres normalt ikke.
Spesialinspeksjon
Strukturanalyse utføres ved f.eks. mistanke om alkalireaksjoner.
Alkalireaksjoner skal dokumenteres ved strukturanalyser før skadeårsak 25 «Alkalireaktivt tilslag»
settes i Brutus.
Fordeler og ulemper
Planslip og tynnslip er gode metoder for bestemmelse av betongens kvalitet, men de er destruktive,
kostbare og tidkrevende. De er kun aktuelle å benytte når eventuelle skader og skadeårsaker ikke
kan fastslås på annen måte eller når det er viktig å finne betongens sammensetning.
Henvisninger
Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser
Håndbok R211 Feltundersøkelser
NS-EN 932
NS-EN 480-11 |
Svaert_stor_skade |
Sveisekontroll - Hensikt
Kontrollere om det er sveisefeil eller har oppstått skader på sveiser.
Gjennomføring
Ved mistanke om materialdefekter bør det i tillegg til visuell kontroll utføres en røntgen- eller
ultralydkontroll.
Fordeler og ulemper
Henvisning |
Svinn_eller_kryp |
SVV |
Temperatur |
Termokamera - Hensikt
Oppdage delaminering, bom og lekkasje/fukt på undersiden av ei bruplate.
Gjennomføring
Termofotografering av overflater mistenkt for delaminering, manglende heft eller lekkasjer. Fuktige
eller inhomogene flater vil på stigende temperatur fremstå som kaldere enn omgivelsene.
Spesialinspeksjon
Vil kun være aktuell å utføre i forbindelse med en spesialinspeksjon.
Fordeler og ulemper
Rask og ikke-destruktiv metode. Kan utføres fra undersiden av bruer uten spesiell tilkomst og på
oversiden av dekket uten å stenge for trafikk. Metoden fungerer best på stigende temperatur for å
registrere temperaturforskjeller. Krever erfaring for tolking av resultater. Resultatene kontrolleres med
bomkontroll med hammer etter uttak av kjerneprøver.
Henvisninger |
Tiltak - På bakgrunn av inspeksjonen og tilstand på brua kan bruinspektøren foreslå ett eller flere tiltak. Se kapittel 3.5.2 Konsekvensgrad for når tiltak beskrives. Tiltakene registreres i Brutus og vil senere være grunnlag for innspill til budsjettarbeidet. |
Tiltak_for_a_rette_pa_akutte_skader_eller_tiltak_som_ikke_kan_planlegges_pa_lang_sikt - Dette kan f.eks. være oppretting/ utskifting av deler av skadet rekkverk eller fugekonstruksjon, oppfylling etter undergraving osv.
Vedlikehold utføres med bakgrunn i funn gjort under inspeksjoner eller melding om skade etter uhell.
- Grunnarbeider etter erosjon, undergraving osv.
- Utskifting av skadede elementer av betong, stål, stein, tre eller annet materiale
- Utskifting av skadet bru- og kaiutstyr |
Tiltak_som_oker_baereevnen_for_ei_bru_eller_et_element__skadet_eller_ikke_skadet |
Tiltaksbeskrivelse |
Tradbrudd |
Trafikklast |
Trafikksikkerhet - En registrert sårbarhet for trafikksikkerhet betyr at brua har et vesentlig avvik fra gjeldende vegnormalkrav, f.eks.
- Rekkverk som ikke er i henhold til dagens standard
- Dårlig veg-geometri
- Vegkryss tett på brua |
Trykkfasthet_stein - Hensikt
Bestemme trykkfastheten. Kan være aktuelt ved kontroll av bæreevnen for steinbruer.
Gjennomføring
Trykkfasthet for stein bestemmes ved å ta ut kjerner som trykkprøves. Steinkjernen som benyttes
må være fri for sprekker og riss. Metoden kan også benyttes til å finne elastisitetsmodulen.
Fordel og ulemper
Metoden er destruktiv og bør bare benyttes i svært begrenset omfang. |
Tykkelse_overflatebelegg_stal - Hensikt
Måle om tykkelsen av tørr malingsfilm/-belegg på stål.
Gjennomføring
Total filmtykkelse, inkludert både sinkbelegg og malingsbelegg, måles med magnetisk
tykkelsesmåler i henhold til NS-EN ISO 2178.
Tykkelse på malingsbelegget måles med ikke-magnetisk tykkelsesmåler i henhold til NS-EN ISO
2360.
Krav til kalibrering og utførelse er gitt i håndbok R762 Prosesskode 2.
Hovedinspeksjon
Beleggtykkelse måles vanligvis ikke ved hovedinspeksjon.
Spesialinspeksjon
Måling av beleggtykkelse gjøres hovedsakelig ved en spesialinspeksjon.
Fordeler og ulemper
Tykkelsesmåling er en ikke destruktiv testmetode og gir god informasjon om belegges tykkelse.
Henvisning
Håndbok R762 Prosesskode 2
NS-EN ISO 2178 Måling av beleggtykkelse – Magnetisk metode
NS-EN ISO 2360 Måling av beleggtykkelse – Amplitudesensitiv virvelstrømsmetode |
Ujevnhet |
Ultralyd - Hensikt
Måle tykkelser på betong, armeringsdiameter, kartlegge porer og hulrom i utstøpte kabelrør,
registrere delaminering, riss og sprekker i betong.
Gjennomføring
Kombinert ultralyd plasseres på betongoverflaten med flere sendere/mottakere plassert sammen
i måleapparatet. Pulserende ultralydbølger sendes ut, reflekteres og leses av mottaker. Signalene
prosesseres av en pc som lager en 3D modell av et område der armeringsplassering og -dimensjon,
riss, sprekker og hulrom fremgår.
Hovedinspeksjon
Måling med ultralyd utføres normal ikke
Spesialinspeksjon
Måling med ultralyd på konstruksjonsdeler for å kartlegge dimensjoner eller avdekke feil.
Fordeler og ulemper
Ikke destruktiv metode med stor presisjon. Relativt kostbart utstyr som kun dekker mindre flater ved
hver måling. Tidkrevende å dekke større arealer.
Henvisninger |
Ultralydkontroll - Hensikt
Avdekke/ kartlegge/ finne materialdefekter i sveiser eller sprekker i skruer og nagler.
Gjennomføring
Målingene med ultralyd utføres med et prøvehode som sender og mottar ultralydbølger.
Ultralydbølger har en frekvens som overstiger høregrensen (ca. 16.000 Hz). Lydbølgene forplanter
seg i faste stoffer, men ikke i luft. Prøvehodet plasseres på overflaten og lydbølgene reflekteres fra
prøveområdets motsatte flate.
Resultatene av målingene registreres ved hjelp av et oscilloskop.
Ultralydkontroll og røntgenkontroll kompletterer hverandre. Ved bindefeil og visse sprekketyper er
ultralydkontroll å foretrekke.
Tolkingen av resultatene stiller store krav til operatøren. Operatøren skal inneha de nødvendige
kvalifikasjoner og erfaring for å registrere og tolke måleresultatene. Kontrollen utføres derfor av
firmaer med spesialkompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning
NS-EN ISO 17640:2018
NS-EN ISO 19285 |
Ulykkeslast |
Undergraving_av_fundamenter_sarbar_Flom |
Utford - Date when activity was finalized |
Utfore_materialundersokelse_ved_en_spesialinspeksjon |
Utforelsesfeil |
Utglidning |
Utluting |
Utrasing |
Utskifting_av_brudekker |
Utskifting_av_hele_overbygningen |
Utskifting_av_skadede_elementer_av_betong_stal_stein_tre_eller_annet_materiale |
Utskifting_av_skadet_bru_og_kaiutstyr |
Utskifting_eller_ombygging_av_underbygning |
Utvasking |
V441Lokasjon |
Vaerforhold |
vann:preferredNamespacePrefix - The preferred namespace prefix to use when using terms from this vocabulary in an XML document. |
vann:preferredNamespaceUri - The preferred namespace URI to use when using terms from this vocabulary in an XML document. |
Vedlikehold - Tiltak for å rette på akutte skader eller tiltak som ikke kan planlegges på lang sikt. Dette kan f.eks. være oppretting/ utskifting av deler av skadet rekkverk eller fugekonstruksjon, oppfylling etter undergraving osv.
Vedlikehold utføres med bakgrunn i funn gjort under inspeksjoner eller melding om skade etter uhell.
- Grunnarbeider etter erosjon, undergraving osv.
- Utskifting av skadede elementer av betong, stål, stein, tre eller annet materiale
- Utskifting av skadet bru- og kaiutstyr
Planlagte tiltak for å opprettholde bruenes standard.
Tiltakene utføres før det oppstår skader og ofte med regelmessige intervaller. Dette kan f.eks. være påføring av vannavvisende impregnering på betong ved regelmessige intervaller. Det kan også være tiltak som utføres etter forutgående vurdering av tilstanden, f.eks. overflatebehandling av betongbruer for å forebygge skader pga. karbonatisering og kloridinntrengning, overflatebehandling av stål, eller asfaltering når spordybden har nådd nivået som vedlikeholdsstandarden beskriver.
- Overflatebehandling av stål
- Overflatebehandling av betong
- Overflatebehandling av tre
- Slitelag- og membranarbeider
Planlagte tiltak som utføres for å gjenopprette et skadet elements funksjonsdyktighet.
Det kan f.eks. være mekanisk reparasjon av betongskader, større oppretting/utskifting av rekkverk,
fuger, lager osv.
- Reparasjon av betongskader over/under vann
- Reparasjon av skader på elementer av stål, stein, tre og evt. andre materialer
- Reparasjon av skader på bru- og kaiutstyr |
Vesentlige_konsekvens_Forslag_til_tiltak_registreres_i_Brutus_Inspeksjonsintervall_ma_vurderes |
Vindlast |
Virvelstromproving - Hensikt
Gi indikasjoner på sprekker i og nær overflaten på stål under malingsbelegg, som ikke kan oppdages
ved visuell kontroll. Kan utføres uten å fjerne overflatebehandling.
Gjennomføring
Sprekkbildet bør dokumenteres ved hjelp av skisser eller fotografier. Både gjennomgående
sprekker og sprekker i overflaten avtegnes. Kontrollen gir ikke noe mål på hvor dype sprekkene
er. Kontrollen kan utføres uten å fjerne overflatebehandlingen. Indikasjoner må følges opp med
magnetpulverkontroll.
Kontrollen utføres av firmaer med spesialutstyr og -kompetanse.
Fordeler og ulemper
Henvisning
NS-EN ISO 17643:2015 |
Visuell_inspeksjon_overflatebelegg - Hensikt
Inspisere overflaten visuelt for å vurdere og bestemme grad av nedbrytning av overflatebelegg.
Gjennomføring
Overflaten inspiseres med utgangspunkt i ISO 4628 «Bedømmelse av nedbryting av belegg
– Betegnelse av kvantitativ og størrelse på vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av
utseende»
Hovedinspeksjon
Det er ikke aktuelt å bruke ISO 4628 ved hovedinspeksjon. Det utføres en «standard» visuell
inspeksjon med gradering i henhold til Brutus sine karaktersystemer på hovedinspeksjon.
Spesialinspeksjon
Visuell inspeksjon av overflatebelegg gjøres etter ISO 4628 ved en spesialinspeksjon. Det skal i
tillegg til rapport etter ISO 4628 rapporteres inn i Brutus «standard reg. system».
Fordeler og ulemper
Ikke destruktiv testing av overflatebelegg.
Henvisning
ISO 4628-1:2016 Generell introduksjon og betegnelsessystem
ISO 4628-2:2016 Vurdering av grad av blæring
ISO 4628-3:2016 Vurdering av grad av rusting
ISO 4628-4:2016 Vurdering av grad av krakelering
ISO 4628-5:2016 Vurdering av grad av avflaking
ISO 4628-6:2011 Bedømmelse av grad av kritting ved tapemetoden
ISO 4628-7:2016 Bedømmelse av grad av kritting ved fløyelsdukmetoden |
vs:term_status |
wot:assurance |
wot:src_assurance |